Ofte stilte spørsmål

Fellesgjeld er den samlede gjelden i boligselskapet. Det er boligselskapet som er ansvarlig for hele lånet, og eierne av hver enkelt bolig som er ansvarlige for gjelden knyttet til akkurat sin bolig.

Nei, det er dessverre ikke mulig å foreta individuell nedbetaling på de to lånene borettslaget har i dag.

Hvorfor er det slik?

• Bankens begrensninger: Banken gir normalt ikke aksept for å knytte en IN-avtale til lån som allerede er utbetalt og løper.

• Høye kostnader: For å få til en slik ordning måtte lånene ha blitt refinansiert i sin helhet. Dette er en omfattende prosess som ville medført betydelige gebyrer og administrative kostnader for både banken og Usbl.

• Krav til vedtak: En endring til IN-lån krever 2/3 flertall på en generalforsamling, og styret vurderer det slik at de økonomiske ulempene for fellesskapet er større enn fordelene ved en slik omlegging nå.

Dersom borettslaget skal ta opp nye lån i fremtiden, vil styret vurdere fordeler, ulemper og kostnader ved en IN-ordning før låneopptaket besluttes.

I forbindelse med eierskifter kan det ta litt tid før du mottar din første giro for felleskostnadene.

Eierskifte ferdigstilles så snart oppgjørsmelding er mottatt. Giroer for felleskostnader blir deretter sendt til kjøper.

Usbl som sender faktura på felleskostander. Du vil få din første faktura etter at overtakelsen er registrert hos oss. Ikke betal faktura som er sendt til selger.

Når du er registrert som eier kan du opprette bruker på Bonabo (Min side). Her vil dere finne oversikt over boligselskapet, felleskostnader samt få relevante beskjeder fra styret.

Når eierskiftet skjer, er det viktig å være klar over hvem som er ansvarlig for felleskostnader:

Kjøper er ansvarlig for felleskostnader for overtakelsesmåneden hvis overtakelsen skjer den 1. i måneden.
Hvis overtakelsen skjer på en annen dato, er det selger som er ansvarlig for hele den måneden.
Det vil at hvis overtagelse er 2. i måneden, skal selger betale inn hele månedsbeløpet til Usbl, så avregner selger og kjøper seg imellom. Usbl foretar ingen avregning mellom partene.

Vi gjør oppmerksom på at utsendelse av felleskostnader kan overlappe med eierskifte, slik at du får tilsendt en faktura du ikke skal betale. Når eierskifte er ferdig registrert, vil vi sende kreditnota på denne. Ikke gi faktura i ditt navn til kjøper. NB! Husk å les av målerstand og fyll ut i overtakelsesprotokoll dersom det er krav til dette.

Valgkomitéen er et selvstendig organ som er valgt av årsmøtet. Den er selv ansvarlig for å sette i gang sitt arbeid. Vi anbefaler likevel styret å sette i gang valgkomitéen etter nyttår. Styret kan gjøre dette ved å opplyse komitéen om hvem i styret som er på valg og hvilken frist komitéen har på å komme med sin innstilling. Valgkomitéens innstilling legges ved innkallingen til årsmøtet/generalforsamlingen.

Usbl sender regelmessig ut giroer for felleskostnader til boligeiere. Fram til april 2021 har giroene kun gått til den ene eieren som er oppført som hovedbetaler, men på grunn av en avgjørelse i Finansklagenemda må vi framover også informere medeiere. Det betyr at vi kommer til å sende en kopi av betalingskravet på e-post til registrerte medeiere med virkning fra og med mai 2021. 

Alle boligeiere kan se og oppdatere sin e-postadresse på Min side. 

Du eier ikke leiligheten direkte, men du eier en andel i borettslaget. Denne andelen gir deg enerett til å bruke en bestemt leilighet. I praksis føles det som å eie egen bolig, men juridisk er det borettslaget som eier bygget.

Nei. Du kan i stor grad pusse opp og innrede boligen slik du vil. Du har selv ansvar for innvendig vedlikehold, som gulv, vegger, kjøkken og bad. Borettslaget har ansvar for utvendig vedlikehold, som fasade, tak og fellesarealer.
Større endringer, for eksempel som påvirker bærende konstruksjoner eller felles rør, krever ofte godkjenning fra styret.

Ja, men utleie er som regel tidsbegrenset, ofte opptil tre år, og det  krever godkjenning fra styret. Reglene finnes for å sikre stabile bomiljøer der flest mulig eier og bor selv.

Nei, det er ikke lov med tvungen dugnad, og borettslaget kan ikke kreve betaling fra dem som ikke deltar.
Likevel arrangerer de fleste borettslag dugnad én til to ganger i året for å vedlikeholde fellesområder. Mange velger å delta fordi det sparer borettslaget for kostnader og gir en sosial møteplass.