Varmepumper

Beboers ansvar: Den enkelte beboer har ansvar for de innvendige delene fra innkjøpsdato. Dette innebærer vedlikehold av eget utstyr som ikke påvirker utvendig del av anlegget.

Styrets ansvar: Styret har ansvar for de utvendige delene, koblinger og alt som kan påvirke hovedanlegget. Dette prioriteres høyt for å unngå driftsproblemer som kan ramme hele fellesskapet.

Styret har besluttet å demontere og avvikle varmepumpene når de slutter å fungere, og ikke lenger forsøke reparasjon. Dette er basert på flere praktiske og økonomiske hensyn:

1. Svært høye kostnader for feilsøking

For å finne en lekkasje i dagens anlegg må servicefirmaer gå gjennom tre etasjer med rørføringer, noe som krever mye tid, arbeid og spesialutstyr.
Dette betyr ofte flere timers arbeid, uten garanti for at feilen blir funnet raskt.
Kostnadene blir derfor uforholdsmessig høye for borettslaget.

2. Gamle og utdaterte anlegg

Varmepumpeanleggene i bygget er gamle, og mange av komponentene er vanskelig å få tak i.
Manglende reservedeler gjør at reparasjon ofte enten ikke er mulig, eller at det må brukes dyre alternativdeler som fortsatt ikke gir en sikker løsning.

3. Tapping og fylling av gass er svært kostbart

Ved større lekkasjer eller skader må anlegget tømmes og fylles på nytt.
For store, eldre anlegg kan dette koste 40–50 000 kroner per enhet, og det er ingen garanti

• Hva sier plan og byggnings loven om mntering av varmepumpe utedel på fasaden
  Montering av utedel på fasade regnes som en fasadeendring etter plan- og bygningsloven §§ 20-1 og 20-2. Slike tiltak må som hovedregel søkes om til kommunen. Unntak gjelder bare dersom byggets karakter ikke endres (§ 20-5), noe kommunen vurderer konkret.
• Montering av utedelen av varme pumpe på fasaden Kan utløse krav etter TEK17.
  Dersom tiltaket er søknadspliktig, må det vurderes etter byggeteknisk forskrift (TEK17). Kommunen kan da stille krav til tekniske forhold som isolasjon, konstruksjon og andre bygningsmessige forhold ved fasaden. Dette kan bli svært kostbart og få store økonomiske konsekvenser.
• Hva betyr dette for vårt Borettslaget.
  Etter borettslagsloven § 5-1 er fasade og tak felles bygningsmasse. Inngrep kan medføre risiko for fukt og konstruksjonsskader over tid, inkludert skader på nylig renovert tak. Det kan også påvirke garantier og få forsikringsmessige konsekvenser.

Taket er nylig rehabilitert, og styret ønsker ikke å risikere skader på den nye takkonstruksjonen.
For én blokkinngang er det 8 beboere, som betyr 8 varmepumpe-utedeler.
Hver utedel krever gjerne 4 innfestingspunkter, som til sammen blir:

➡️ 8 utedeler × 4 hull = 32 hull i taket

Å bore 32 hull i et nytt tak gir stor risiko for lekkasjer, vanninntrengning og svekket levetid på hele takflaten. Dette kan medføre betydelige og kostbare reparasjoner.

Selv om det ikke er den mest ideelle tekniske løsningen, er plassering på balkong den løsningen som minimerer risiko for skader.
Det unngår inngrep i taket, skader på fasaden og et uønsket visuelt uttrykk. Det gir også bedre kontroll og mindre påvirkning på fellesarealer.

1. Dårligere lufting / redusert effekt

Balkonger kan gi mindre luftstrøm, som svekker varmepumpens ytelse.
Løsning: Monter med god avstand til vegger, og plasser den mot åpen side av balkongen. Åpne vinduen litt.

2. Mer støy

Lyden kan forsterkes inne eller hos naboer.
Løsning: Bruk vibrasjonsdempere og velg en støysvak modell. Ta gjevnlig service.

3. Kondensvann

Drypp kan irritere naboer eller gi is om vinteren.
Løsning: Sett på dreneringsslange eller kondensoppsamler. Sjekk alltid at avløp har ingen hindringer.

Tar plass på balkongen

Kan oppleves sjenerende.
Løsning: Monter i et hjørne og hold området ryddig. Ikke på den side naboen , trapp side.

For å redusere problemer med ising på utedelen av varmepumper på balkongen, kan man etablere en åpning i balkongens ramme på den korte siden, ca. 60 x 60 cm. Dette sikrer tilstrekkelig lufttilførsel og sirkulasjon rundt utedelen, noe som forbedrer varmevekslingen og reduserer risikoen for isdannelse.

Tiltaket må utføres på en teknisk forsvarlig måte og skal forhåndsgodkjennes av styret før gjennomføring.

Beboere som allerede har montert varmepumpen på balkongen uten den anbefalte åpningen, kan ta kontakt med et godkjent firma for å vurdere løsninger. Fagfolk kan gi råd om tiltak som sikrer bedre lufttilførsel og sirkulasjon rundt utedelen, og tilby teknisk forsvarlige løsninger som reduserer risikoen for isdannelse.

Alle tiltak må forhåndsgodkjennes av styret før arbeid gjennomføres.

Selv om varmepumpe på balkongen er tillatt, finnes det også andre gode løsninger for oppvarming som kan være enklere, tryggere og mer skånsomme for bygget. Nye varme produkter er sparende kilder og bruker ikke mye strøm.

1. Panelovner (strøm)

En stabil og trygg løsning som krever lite vedlikehold.
Fordeler: Billig i innkjøp, ingen støy, ingen påvirkning på fasade eller balkong.
Ulemper: Høyere strømforbruk enn varmepumpe.

2. Oljefylte radiatorer (strøm)

Gir jevn varme og er flyttbare.
Fordeler: Stillegående, trygg, ingen installasjon.
Ulemper: Bruker mer strøm ved kontinuerlig oppvarming.

3. Varmefolie / gulvvarme (elektrisk)

Kan installeres i enkelte rom ved oppussing.
Fordeler: Behagelig varme og lavt vedlikehold.
Ulemper: Krever godkjenning og profesjonell montering.

4. Infrarød varmeovn

Gir rask varme, ofte brukt som supplement.
Fordeler: Effektiv og enkel å installere.
Ulemper: Varmer mest der strålene treffer – ikke hele rommet.

 Styret dekker demontering av varmepumper, både innedel og utedel. Beboere kan kontakte installasjonsfirmaet for å få montert en ny varmepumpe og demontert den gamle, og styret vil dekke kostnadene for dette.

Hvis det samler seg vann på gulvet under varmepumpen, kan det skyldes at varmepumpen ikke har en dryppepanne som fanger opp kondensvannet. Dryppepannen leder vannet til avløpet, og hindrer at det renner ut på gulvet. Hvis dryppepannen mangler, eller hvis det ikke er installert en varmekabel for å forhindre at vannet fryser, kan dette føre til problemer med vann på gulvet.

Vi anbefaler at du sjekker om varmepumpen har en dryppepanne og eventuelt installerer en varmekabel for å sikre at vannet ikke fryser om vinteren.

Du har rett på refusjon eller reduksjon i fellesutgiftene dersom felles varmepumpe for hele inngangen har vært helt stoppet. Stans som kun gjelder én enkelt leilighet gir ikke grunnlag for refusjon. Dette er fordi borettslaget allerede betaler strømregningen for den felles varmepumpen gjennom fellesutgiftene, og refusjon gis derfor kun når det felles anlegget ikke leverer varme til hele inngangen.

Refusjon gis som reduksjon i fellesutgiftene, og beregnes fra og med måneden etter at felles varmepumpe sluttet å fungere. Reduksjonen er standardisert og beregnes ut fra leilighetens størrelse.

Styret sender navnene på berørte leiligheter til USBL. USBL håndterer justeringen av fellesutgiftene, og enkeltsaker behandles ikke individuelt. Du trenger ikke å gjøre noe selv.